Adm. dir. Peter Blomqvist i Adria Skandinavia;

Adm. dir. Peter Blomqvist i Adria Skandinavia;

– Underkjenner fukttester tatt av parallellimportører

Norske forhandlere som driver med parallellimport av bobiler og campingvogner fører kundene bak lyset når de hevder de kan tilby den samme garantien på tetthetskontroller som en autorisert NCB-forhandler.

Administrerende direktør i Adria Skandinavia, Peter Blomqvist er krystallklar på denne problemstillingen; — Når det gjelder fukttester og liknende, krever vi at forhandlere som skal ta en fukttest på våre bobiler, skal være utdannet av Adria. Alle våre forhandlere, som er medlem av NCB, får utdannelse i å utføre fukttester og legge dette inn i Adria Mobils ettermarkedsystem. Dette er noe som Adria krever for at tetthetsgarantien skal gjelde, forklarer Blomqvist.

– Om noen ikke-sertifiserte forhandlere utfører fukttesten uten å ha vært gjennom Adrias opplæring er den altså ikke godkjent og vil da ikke innlemmes i garantien.

Adm. dir. Peter Blomqvist, Adria Skandinavia

Godkjennes ikke!

– Vi har aldri utdannet noen forhandlere som vi ikke aktivt arbeider med. For vår del kan dermed heller ikke deres eventuelle fukttester godkjennes, ettersom de ikke har fått opplæring i hvordan man utfører fukttester på Adria, avslutter VD i Adria Skandinavia, Peter Blomqvist.

Lara Fritid AS som er importør av merket Hobby i Norge har den sammen holdningen som Adria.

Blir importør og garantiansvarlig

Den samme holdningen har Lara Fritid AS som er importør av merket Hobby i Norge. Perry Breesth i Lara Fritid AS forteller om en kunde som selv importert en campingvogn fra Tyskland. Vedkommende ønsket å kjøpe en fuktmålingstjeneste hos en norsk, godkjent Hobby-forhandler, for å sende rapporten til den tyske forhandleren som har 5 års garantiansvar. Den norske Hobby-forhandleren avviste forespørselen. — Alle våre autoriserte Hobby-forhandlere, som er medlem av NCB, tilbyr årlig tetthetskontroll på campingvogner de selv har solgt til sine kunder for en utvidet 5‑års tetthetsgaranti. I det nevnte tilfellet er vedkommende selv importør og garantiansvarlig i Norge. Dermed må vedkommende forholde seg til den tyske kontraktspartneren, avslutter Breesth.

Flyskam? Da bør du heller velge bobil og norgesferie

Flyskam? Da bør du heller velge bobil og norgesferie

Norske bobilister har Norge som førstevalg på sine ferieturer. De legger igjen milliardbeløp hvert år, og har et gunstigere miljøavtrykk enn mange av de tradisjonelle ferieformene.

Undersøkelser det siste året avslører at norske bobilister ikke trenger å gjemme seg bak gardinene i bobilene sine når begrepet «bærekraft» bringes på banen. En undersøkelse utført av Kantar viser at så mange som 91 prosent av norske bobileiere legger ferien til Norge.

Den samme undersøkelsen avslører at norske caravanister (bobil og campingvogn) legger igjen mer enn 4 milliarder kroner på norgesferien. Bobilistene alene bruker nærmere 1,5 milliarder kroner på drivstoff, klær, mat og fornøyelser i lokalmiljøene rundt om i Norge når de er på ferie, besøker en festival eller oppsøker andre opplevelser.

Mindre CO2-avtrykk på ferieturen

Et klimaregnskap utarbeidet av Østfoldforskning viser at bobilen kommer gunstigere ut sammenliknet med flere av de tradisjonelle ferieformene, når det totale CO2-avtrykket på ferieturen måles. Både sydentur, storbyferie, cruise og motorbåtferie langs norskekysten har større klimaavtrykk enn bobilferien i Norge.

– I sum tegner dette et bilde av en bobilist som fremstår som en bærekraftig turist i eget land. Bobilistene har ingen grunn til å ha dårlig samvittighet på sin norgesferie, mener generalsekretær i Norges Caravanbransjeforbund, Geir Holm.

Caravanbransjeforbundet har fått med seg at det advares mot misbruk av begrepet «bærekraft». Holm mener man må se ting i et større perspektiv når man drøfter begrepet. 

– Når alternativene er cruise, sydentur eller storbyferie, så kommer bobilen veldig godt ut rent miljømessig. CO2-avtrykket er betydelig lavere for bobilferien enn de ovennevnte alternativene, sier han.

Hva er vel vakrere enn en skikkelig norgesferie?

Kortere kjøreturer – mer miljøvennlig

Caravanbransjeforbundet får støtte fra forskerhold. 

– Bobilistene trenger ikke skamme seg når de er på ferie i Norge. Undersøkelser viser at andre ferieformer etterlater større miljøavtrykk. Men selvsagt; jo kortere man kjører, jo bedre er det for miljøet, naturligvis. Kanskje man kan utforske de spennende nabokommunene i sommerferien, sier seniorforsker Andreas Brekke ved Østfoldforskning.

Bobilundersøkelsen utført av Kantar viser at norske bobiler i gjennomsnitt er på ferietur 38 døgn i året, og ifølge tall fra SSB kjøres det i snitt i året 5 800 kilometer med en bobil.

– Bobilistene er en innbringende gruppe for det lokale næringslivet i Norge. De bruker store summer hvert år på steder hvor det gjerne ikke finnes alternativer overnattingsmuligheter, som for eksempel hotell. Dermed åpner bobilistene for reiseliv for flere steder i landet, sier seniorrådgiver i Kantar, Anders Hovde. Undersøkelser Kantar har utført viser at bobilistene bruker i gjennomsnitt litt over 1 000 kroner per døgn på norgesferien.

Ta turen nordover og opplev den fantastiske kysten vår

Bobil en del av trenden

– Flere nordmenn tilbringer større del av ferien i Norge og for mange er det naturopplevelser og aktiv ferie som står på planen. Bobilturisme er en del av denne trenden og utgjør en del av mangfoldet av hvordan feriegjestene kan oppleve Norge der man er tett på naturopplevelsene, sier kommunikasjonsdirektør i NHO Reiseliv, Merete Habberstad.

– Det er et mål for et mer bærekraftig reiseliv at flere velger å tilbringe lengre perioder her i landet med kortere reisevei. Det er bra for klima samtidig som gjester som benytter seg av lokale tjenester bidrar til verdiskaping rundt i Distrikts-Norge, sier Habberstad.

Fakta om bobiler og bobileierne:

  • Pr. 31.12.2018 var det registrert 49 667 bobiler i Norge
  • I 2018 ble det registrert 4 166 nye bobiler (førstegangsregistrerte)
  • En bobil kjører i snitt 5 800 km i året (SSB 2017)
  • Bobilen brukes i snitt 6 mnd. i året (april-oktober) (Kantar 2017)
  • Den norske bobilisten har en snittalder på 60+ (Kantar 2017)
  • 4 av 10 bobilister er pensjonister
  • Bobilen er et ferie- og fritidskonsept på lik linje med hytta på fjellet, ved sjøen eller en motorbåt/​seilbåt

Her finner du de mest populære bobiltypene

Her finner du de mest populære bobiltypene

Helintegrert. Delintegrert. Bybobil. Det er de mest populære bobiltypene i Norge. Eksperten forklarer oss forskjellene, fordelene og ulempene ved de tre bobiltypene.

Bobilekspert og bobilentusiast Tor Alvern har gjort bobiler til sitt levebrød, og få har like stor kunnskap om dette ferie- og fritidskonseptet som eieren av Abobil​.no på Bryne. Vi ba Tor ta oss med inn i bobiluniversets inndeling av de ulike typene som selges i det norske markedet. 

Det ble nylig klart at prisene i Norge på nye bobiler ikke endres vesentlig i 2020. Det er gode nyheter for både kundene og bobilforhandlerne. 

  • Helintegrert
  • Delintegrert
  • Bybobil
  • Alkovebil

Bobilene som selges i Norge deles inn i fire kategorier:

– Det selges klart mest av de tre første på denne listen, sier Tor. Han avslører at salget av nye bobiler i Norge består av 58 prosent delintegrerte bobiler, 25 prosent helintegrerte, 13 prosent bybobiler og bare 4 prosent alkovebiler.

Kategori 1 – Helintegrert: Den luksuriøse bobilen

Helintegrerte bobiler er de mest luksuriøse, ofte med det fineste designet og det beste utstyret. Disse har økt mest i popularitet i Norge de siste årene og koster nå fra 950 000 kroner og opp til flere millioner.

– Du får en fantastisk panoramautsikt fra fører- og passasjerplass i en helintegrert bobil. Det takket være en bredere front, forteller bobilekspert Tor Alvern.

– Selve bildelen er ikke like synlig på den helintegrerte som på den delintegrerte. Hele chassiset er integrert i boenheten. Mange synes bobilen får det fineste designet med denne tekniske konstruksjonen, og velger derfor denne. I tillegg får man en fantastisk panoramautsikt fra fører- og passasjerplass, takket være en bredere front. Denne typen gir også en følelse av best plass foran, noe som er tilfelle på grunn av konstruksjonen. Den helintegrerte bobilen har fin løsning med kapteinstoler foran enkelt som kan dreies 180 grader, slik at de utgjør en del av sittegruppen foran. Dette har forøvrig også de delintegrerte bilene.

Isolasjon i førerhuset

Planløsningen bak i selve boenheten er i stor grad lik på helintegrerte bobiler, med dobbeltseng bakerst. Det er først og fremst designet foran i bilen som er ulikt. I tillegg isoleres den helintegrerte bilen helt frem til førerhuset. Det kan man ikke på den delintegrerte. Og man kan få varme i gulvet helt frem til fronten på de helintegrerte bobilene.

På minussiden kan en litt mindre aerodynamisk front noteres. Den store frontflaten på den helintegrerte bilen fanger mer luft og gir noe høyere drivstoffutgifter. (Foto: Dethleffs)

Kategori 2 – Delintegrert: Nordmenn elsker den

– Den delintegrerte bobilen er den klart mest populære i Norge. Den utgjør godt over halvparten av salget. Den er også den mest populære i Europa. Disse bilene koster gjerne fra 700 000 kroner til 1,4 millioner kroner. De har som regel dobbeltseng bak. Foran er det romslig og god plass, forteller Alvern.

– På utsiden ser man at den delintegrerte bobilen har et fint og helhetlig design hvor førerhuset og bodelen er smeltet sammen på en strømlinjet måte. Et trent øye ser at dette dreier seg om en varebil eller lastebil med campingvogn påmontert på planet. Men det utføres så smidig at det kreves litt erfaring for å se dette. Innvendig fører dette til den romslige plassen i området ved førerhuset og foran i boenheten, forteller han.

Den delintegrerte bobilen har et fint og helhetlig design hvor førerhuset og bodelen er smeltet sammen på en strømlinjet måte. Det skal et trent øye for å se at dette dreiet seg om en vare- eller lastebil med ei påmontert campingvogn på planet. (Foto: Morten Broks / Hovdan​.com)

Velges av godt voksne par

– De aller fleste delintegrerte bobilene er designet med dobbeltseng bak og velges av godt voksne par som drar alene på tur. Disse utgjør fortsatt majoriteten av kundene, forteller Alvern.

– De litt opp i årene synes det er litt pes dersom man må klatre opp i en seng. Dobbeltseng bak i bilen er derfor den klart mest attraktive løsningen for disse. Den praktiske løsningen er enten midtplassert dobbeltseng, eller to enkeltsenger som også kan bygges sammen i midten på natten. 90 prosent av kundene velger en av disse to løsningene.

– Det er også mulig å få disse bilene med tverrstilt seng bak, men det betyr at den som sover innerst må klatre over partneren dersom det for eksempel er duket for toalettbesøk på natten. Det er en løsning de fleste velger bort.

– Det er blitt stadig mer populært å velge såkalt senkeseng foran i bobilen. Den kan benyttes av barnebarn eller et vennepar dersom man har gjester med på reisen av og til. Senkesengen er plassert oppe under taket, og heises lavere til natten når den skal brukes, forteller han.

Kategori 3 – bybobilen: Plass, smidighet og økonomi er nøkkelord

Bybobilen har ifølge Alvern alltid vært der, men aldri slått helt an i Norge. Utover i Europa er den imidlertid mer populær. Plass, smidighet og økonomi er nøkkelord.

– Bybobilen er en tradisjonell varebil som er innredet som en campingbil. Den er fantastisk kompakt. Mange velger opp til seks meter, som er en grense på ferger. Det koster ganske mye mer å kjøre ferge med biler over denne lengden, så her er det penger å spare for den økonomiske. 

– Bak i boenheten er det ikke så veldig mange alternativer når vi har med en såpass kompakt bil å gjøre. De aller fleste har tverrstilt seng helt bakerst. Disse er opp til 184 centimeter lang, og det kan de ekstra langbente gjerne merke seg. (Foto: Morten Broks / Hovdan​.Com)

Det finnes noen andre sengeløsninger, men tverrstilt seng er det suverent mest vanlige. Med tanke på lengde og bredde er det begrenset hva man kan få til i en slik bil, så derfor blir det fleste svært like. Det er også en utfordring å få bybobilene registrert for flere enn to personer. Det setter også en begrensning.

Bybobilen er i grunnen en smart og praktisk bobil. Noen bruker den som et fremkomstmiddel i hverdagen.

Vanlig pris på en bybobil er fra 700 000 til 950 000 kroner.

– Vi ser også at noen bruker bybobilen som fremkomstmiddel i hverdagen, i tillegg til at den er feriebil. Da vil de gjerne ha den registrert for fire, men det er altså litt utfordrende å få til, sier Alvern.

– Bybobilen er i grunn en smart og praktisk bobil. Men i Norge har vi god plass og kundene ønsker at bilen skal være registrert for flere. I tillegg til avgiftssystemet som gir disse noe høyere pris i Norge sammenliknet med andre alternativer, så skjønner vi at bybobilen ikke er blitt en storselger her hjemme.

Kategori 4 – alkovebil: Den gir flere sengeplasser

Alkovebilen skiller seg mest ut, med et synlig overbygg over førerhuset. Her har man plassert en dobbeltseng.

– Alkovebilen er den klassiske bobilen. Det var denne som var mest populær for noen år tilbake. Her ser man mer tydelig at konstruksjonen er en campingvogn som er plassert oppå planet bak. Alkovebilene er populære i utleiemarkedet på grunn av de mange soveplassene. Det er ikke uvanlig med soveplass til fem personer eller flere i en slik bil. Alkovebilene passer spesielt godt til barnefamilier som ønsker to separate soveområder. I en alkovebobil kan barna ta tidlig kveld og får sin uforstyrrede sovedel oppe i alkoven når forhenget er trukket for, forklarer han.

Dette er den klassiske bobilen. En gang var denne den mest populære i det norske markedet. Disse bobilene er veldig populære i det norske utleiemarkedet på grunn av mange soveplasser. (Foto: Morten Broks / Hovdan​.com)

– De mest populære bilene er på ca. sju meter, med køyeseng bak. Aerodynamikken er ikke like god på denne som på den delintegrerte, på grunn av overbygget, og man må regne med noe høyere forbruk på alkovebilen. Prislappen varierer mellom 700 000 kroner og 1,3 millioner kroner, sier han.

– La bruksområdet avgjøre

Bobileksperten har et klart råd til alle som går rundt med planer om å kjøpe ny bobil: — Bruksområdet ditt avgjør hvilken type bil du skal investere i.

– Våre selgere spør alltid kunden hva de skal bruke bilen til. Vi prøver å lytte mer enn vi prater i den første fasen, for å kartlegge kundens behov. Erfaringene viser at førstegangskjøperne som regel har dannet seg et godt bilde av egne behov, sier Tor Alvern.

Her er typiske spørsmål han stiller førstegangskjøperen:

Skal bobilen brukes bare i sommerhalvåret, eller skal den brukes også i de kjøligere vintermånedene?

Hvor mange kilometer skal de kjøre pr. sesong?

Skal de ha med seg barn? 

Hvilken prisklasse har de siktet seg inn på? 

Hvor stort er behovet for bagasjeplass? 

– Alt er viktige detaljer som avgjør om du treffer godt på ditt første bobilkjøp. Når vi har svarene på alt dette kan vi gi kundene konkrete tips. 

– Tenk gjerne gjennom hva dere konkret skal ha med dere på en lengre ferietur. Da er det enklere å finne nøyaktig den bilen som passer beste for dere. Campingmøbler og grill tar jo mye plass, så da må man ta høyde for dette, sier Tor Alvern.

Alt du må vite om fricamping

Alt du må vite om fricamping

Fricamping er populært blant norske bobillister som søker de gode naturopplevelsene. Men du må være oppmerksom på noen feller. Eksperten gir deg råd!

Overnatting på steder hvor det i utgangspunktet ikke er tilrettelagt for bobiler blir stadig mer utbredt. Såkalt fricamping kan by på de beste opplevelsene, men byr også på noen utfordringer. — Det anbefales å sette seg inn i lover og regler før man prøver seg på fricamping, lyder oppfordringen fra generalsekretæren i Norges Caravanbransjeforbund, Geir Holm.

Bobiler og campingvogner har svært bredt bruksområde. Kjøring mellom ulike steder og overnatting på campingplasser eller andre steder der det er godt tilrettelagt med strøm, og vann, er den innlysende måten å bruke vognen eller bobilen på.

Dette er allemannsretten

Men det finnes gode alternativer – spesielt for de som vil komme tett på naturen. Fricamping er regnet som ferdsel og opphold i naturen, og dette er regulert av friluftsloven. Her står allemannsretten sentralt. Miljødirektoratet sier dette om allemannsretten: «Alle har lov til å ferdes og oppholde seg i utmarka i Norge. Allemannsretten er et gratis fellesgode og en del av vår kulturarv. Den gir deg rett til å bruke utmarka, uavhengig av hvem som er grunneier.»

Klikk her for å lese mer om allemannsretten på websiden som Miljødirektoratet.

Miljødirektoratet sier dette om allemannsretten: «Alle har lov til å ferdes og oppholde seg i utmarka i Norge. Den gir deg rett til å bruke utmarka, uavhengig av hvem som er grunneier.»

Kommer langt med sunn fornuft

Norges Caravanbransjeforbund mener at en god forståelse av allemannsretten – i kombinasjon med sunn fornuft og respekt for andre mennesker – bidrar til å gjøre fricamping problemfritt. — Det er ikke sånn at du bare kan kjøre dit bobilen kommer frem, det må være en vei der. Du kan altså kjøre på de aller fleste veier med bobil, vel og merke så lenge du ikke møter på en bom eller andre forbud mot å kjøre videre uten tillatelse fra grunneier. Du skjønner fort om du er på en vei du ikke har lov til å kjøre på. Du kommer langt om du følger skilt og bruker sunn fornuft, påpeker Holm.

Fricamping eller villcamping?

Det er ikke alltid like lett å vite hvilken type camping du bedriver. Fricamping er overnatting i utmark innenfor loven. Villcamping er overnatting i utmark utenfor loven. Men så lenge du parkerer langs offentlig vei forteller Holm at du kan du kan føle deg trygg på at du overnatter lovlig.

Du kan fint parkere i utmark langs offentlig vei, men du har ikke lov til å kjøre ut i naturen der det ikke er oppmerket sti. Når det gjelder hvor lenge du kan bli, gjelder de samme reglene for bobil og campingvogn som for telt: Med mindre du har grunneierens samtykke, kan du ikke overnatte i mer

enn to døgn. — Det finnes likevel noen unntak: Disse reglene gjelder ikke på høyfjellet, eller i områder fjernt fra bebyggelse, så lenge oppholdet ikke fører til nevneverdig skade eller ulempe, sier Holm.

Det er forskjell på fricamping og villcamping. Fricamping er overnatting i utmark innenfor loven, mens villcamping er overnatting i utmark uten for loven.

Innmark eller utmark?

To begreper som ofte omtales i allemannsretten, og som er viktige å forstå, er innmark og utmark. Enkelt forklart er innmark områder som gårdsplasser, hustomter, dyrket mark og liknende areal hvor allmenn ferdsel vil være til bry for eier av grunnen.

Utmark kan forklares som alt som ikke er innmark. I praksis vil det si skog, fjell, myr og kystområder, som utgjør mesteparten av landet. Hvorvidt et område er innmark eller utmark, gir seg ikke alltid selv. I mange tilfeller krever det en skjønnsmessig vurdering.(Kilde: https://​www​.norskfriluftsliv​.no/​h​v​a​-​e​r​-​a​l​l​e​m​a​n​n​s​r​e​tten/)

Redaktør for nettstedet bobilverden​.no, Knut Randem, er selv ivrig fricamper. Her er hans beste råd om fricamping:

Hvordan vil du enkelt definere begrepet fricamping?
– Det er å stå parkert et sted hvor det ikke er organisert eller lagt opp til overnatting i bobil.

Hva er det som er så bra med fricamping sett med dine øyne?
– Muligheten til å komme ut i naturen, finne rolige uforstyrrede steder med utgangspunkt for en god turopplevelse.

Driver du fricamping selv?
– Ja, og da drar vi gjerne til fjells.

Hva er ditt beste råd til de som ønsker å prøve fricamping?
– Pass på at du ikke kjører i utmark. Selv om vi har allemannsretten gir ikke det deg rett til å kjøre utenfor vei eller parkeringsplasser. Ikke slå deg ned nær boliger, foran kirker eller andre steder hvor du kan være til sjenanse eller forhindre den trafikken plassen egentlig er beregnet for.

Noen feller man bør se opp for?
– Ha respekt for det plassen du parkerer på er beregnet for. Er dere flere ifølge, ikke parker slik at dere blokkerer annen ferdsel eller bruk av området. Selv om plassen er tom når du kommer, kan den raskt bli tatt i bruk til sitt egentlige formål. Et eksempel er kirker. Den får ikke gjester bare på søndager. Og du vil garantert føle deg lite lur om du fortrenger deltakere i en begravelse.

Ny bak bobilrattet?

Ny bak bobilrattet?

Før du reiser på din første langtur med bobil har du ganske sikkert lært deg hvordan du tømmer toalettkassetten, hvordan du skifter gassbeholder, hvordan du bruker kokeblussene, hvordan du fyller på vann, hvordan varmesystemet fungerer og hvordan du tømmer spillvannstanken. Men hva med selve kjøreturen? Hva med å skulle reise rundt i en bil som er vesentlig større enn personbilen din? Som nybegynner? Her er fem gode råd.

At alle som skal være med på turen sitter trygt og godt med sikkerhetsbeltene på er en selvfølge. Jeg regner også med at du har fått med deg nivåklossene, så du står brukbart vannrett når du smelter smør i steikepanna. Jeg tar det også som en selvfølge at du har pakket ned det du trenger av strømkabler, campingmøbler og alt annet utstyr du har behov for på turen. 

Men det jeg vil snakke om nå er nok det aller viktigste, nemlig at du som sjåfør er trygg på å kjøre, rygge og parkere en såpass stor farkost som en bobil. Så her er fem gode råd det er verdt å få med seg før du svinger ut av tunet hjemme for å dra på langtur.

1. Pakk ned alle løse gjenstander, og sjekk at alle skuffer, skap og dører er lukket

Før du drar av gårde, sørg for at alle løse gjenstander er trygt plassert i skuffer og skap. For blir det en bråstopp vil alt som ikke er pakket bort komme farende, Det kan bli direkte farlig, hvis du for eksempel har lagt din bærbare pc på dyna bak i bobilen og har glemt å legge den et trygt sted når du uten forvarsel må bråbremse.

Pass også på at skuffer, skap og dører er lukket. For jeg kan love deg at du merker det veldig godt allerede i første sving, hvis en skuff ikke er skikkelig lukket.

Vit hvor stor bobilen din er, og spesielt høyden.

2. Bli kjent med størrelsen på bobilen din

Lær deg å kjenne yttermålene på bobilen din. Ikke bare de fysiske målene, men også hvordan det er å manøvrere en bil som er vesentlig større i alle retninger enn personbilen din.

Kan du målene, og spesielt høyden på bobilen, da er du trygg på om du kan kjøre når du brått og uventet kommer til en togundergang. Nå er heldigvis de aller fleste underganger skiltmerket med passeringshøyde.

Å rygge basert på det du ser gjennom sidespeilene kan være en krevende øvelse.

3. Bli trygg på å bruke speil og ryggekamera

Du har selvfølgelig oppdaget at du ikke har det speilet i midten som du har på personbilen din. Derfor er det viktig at du øver på å bruke speil og ryggekamera, at du setter av tid til å bli trygg på å rygge. 

Dette vakre landet vårt består av mange smale veier, og spesielt hvis du gjerne vil kjøre litt utenfor allfarvei. Og kommer du i en situasjon der du møter en lokal buss på en smal vei er det du som må rygge tilbake til nærmeste veikryss eller møteplass.

Utenfor allfarvei i Norge kan du havne på veier som dette.

4. Hold god flyt i trafikken

Hvis det er mulig, hold samme fart som de andre bilene, så du ikke blir den som skaper farlige forbikjøringssituasjoner. Mange har lyst til å komme seg forbi en bobil, og merker du at trafikken går i raskeste laget, sving av veien der det er mulig, og slipp frem bilene som gjerne vil kjøre fortere enn deg.

Kos deg på tur, men ikke vær den som skaper kø og farlige situasjoner.

5. Ta deg god tid. Du er tross alt på tur for å nyte!

Dette er kanskje det aller viktigste. Innvilg deg god tid når du drar på tur, for med bobil er selve turen målet, og ikke nødvendigvis destinasjonen du skal til. Så ikke sett deg for hårete reisemål hver dag, men nyt turen underveis med spontane avgjørelser når fine og uventede overraskelser dukker opp. Og blir du litt stressa og sliten, sving til siden på en rasteplass og slapp av med litt god mat eller en time på øyet bak i den gode senga.

Viktig: Hvis du absolutt vil forbi en annen bil, vit at bilen du nå kjører er vesentlig tyngre og tregere enn personbilen din. Så vent til du har en god og oversiktlig veistrekning foran deg før du girer ned og hiver deg ut i venstrefila.

Så med disse enkle rådene ønskes du en god og trygg bobilsommer!

Trygg handel

Norges Caravanbransjeforbund (NCB) organiserer de profesjonelle og seriøse aktørene i norsk caravanbransje. Les hvorfor du bør velge et av våre medlemmer her.